.. for bedre lyd!

Litt mer om Mastering og noen av de vanligste fallgruvene:


Det finnes nå en rekke programmer som er alt-i-ett løsninger for en kjapp hjemmeMastering. Overdreven bruk av slike løsninger og limitere florerer i hjemme-studioene. Slike programmer og prosesser er først og fremst kommet som en direkte respons på jaget etter maksimum signalnivå som er dominerende i dag. Volumet er imponerende i et halvt minutt før hjernen er tilvendt. Deretter er det bare kvaliteten som teller. I de aller fleste lyttetester kommer låter med større dynamikk bedre ut enn låter som er skamløst komprimert. Prøv selv! Det viktige er at det subjektive nivået må være stillt likt på begge låtene. En annen effekt er at volumet hos brukeren faktisk blir høyere om ikke låten er helt flatklemt. Om en låt spilles med alt for høy typisk moderne CD lyd må brukeren skru ned volumet for å kompensere. Spilles samme låten med stort dynamisk område, som på film, skrur derimot brukeren volumet opp! Hva foretrekker du?


En typisk myte i denne forbindelse er å komprimere for å gi radio-vennlig lyd. Det funker ikke å klemme lyden på lyden på forhånd og det er heller overhodet ikke nødvendig. Det som skjer er at radio-stasjonene selv komprimerer alle låtene! Har låten stor og fin dynamikk i utgangspunktet blir den fortsatt skvist så det holder på radioen, men det høres bedre ut enn om det er enda flere lag med kompresjon lagt inn på forhånd. De dynamiske låtene som går ut på eteren låter stort sett bedre. Ta gjerne en kikk på denne utmerkede artikkelen: What happens to my recording when it's played on the radio? - av Foti fra Omnia Audio og Robert Orban, produsenter av industri-standarderne innen radio-prosessorer.

Om toppene av musikken er flatet ut skaper det en rekke problemer lenger ned i rekkene. Informasjonen som mistes i å klemme toppene er slettet for godt. Det blir en lang rekke bytes med lik verdi, en flat strek. De typiske radio-stasjon prosessorne flytter på fasen i signalet. Dette gir et par dB ekstra signal påvokal, spesielt mannlige stemmer, men det betyr også at bølgene til musikken blir flyttet. Det samme skjer i alle vanlige EQ'er, de forsinker eller dytter på deler av bølgen for å endre volumkurvene på spesifike frekvenser. Vreng på toppene av bølgen er en form for distortion som for mange kan være akseptabelt. Når disse flatene flyttes av radio-boksene, EQ'er, sampler rate konverterere, MP3 koding eller andre prosesser havner de gjerne et sted midt på bølgen. Dette gir vreng som heller mot såkalt crossover-distortion. En meget ubehagelig forværring av signalet! Uansett gir flate topper et problem med volumet. Signalet ut fra digital til analog konverter kan skyte høyere enn de faktiske sample-verdiene. Flate topper med en umiddelbar forvandling fra stigende kurve til et flatt nivå er en umulighet. I virkelighet trenger signalet tid for å gjøre noe som helst. Dette gir i virkeligheten myke kurver som skyter forbi punktet der signalet knekker fra stigning til flatt nivå på toppen. Alle filtre eller transformasjoner, typisk i sample rate conversion og psykoakustisk koding av MP3 typen, vil gjenskape noe av toppene som før skjulte seg som en flat strek. Artikkelen om signalnivåer og dithering utdyper problematiken.



Men... Mange bruker MP3 for å spre musikken og ingen vil ha den laveste låten i jukeboksen på media spilleren. For en kjapp hjemme-limiting av musikken er det best om det brukes en look-ahead limiter med 2-3dB maksimum demping. Mer enn dette vil føre til en så sterk endring av lyden at det svært sjelden høres bedre ut enn originalen. Er det da fortsatt for lavt er det bedre å endre på dette i miksen. Finn de spesifike lydene som lager problemet og fiks det der. Trengs det enda mer nivå er det kanskje verdt å bruke en vanlig kompressor med et 1-2 dB demping før limiteren. Sett maks-volumet på filen til 0.5dB under null for å unngå problemer med MP3 kodingen. Selv om sample-verdiene var under null før kodingen endrer dette seg når låten dekodes fra MP3 til vanlig lyd. Samme problemet som oppstår i de analoge utgangene. I dekoding-prosessen blir bølge-formet tegnet på nytt og samplepunktene og toppene vil ikke ha nøyaktig de samme verdiene som de hadde før kodingen.

Høyt volum gjøres først og fremst i opptaket og miksen. Det som høres høyt er ikke bare flatklemt lyd. Vreng er et av de vanligste virkemidlene. I naturen vil det meste av lyd ha sterkere overtoner når lydkilden drives hardt. Flattrykking av toppene med limiter er bare én av veldig mange måter å simulere dette på. Atpåtil er det en av de dårligste! Vreng-bokser, rør-alt-mulig, kassettbånd og kompressorer i forskjellige varianter skaper ulike former for vreng og deformering av toppene. Prosesser som er laget for dette gir naturlige harmoniske overtoner, mens de fleste limitere gir unaturlig ikke-harmonisk vreng. Men først og fremst handler det om at artisten spiller instrumetet slik at det høres høyt ut. Hørselen vår kjenner lett igjen de spesifike hintene som sier at et instrument ligger på smertegrensen! Uavhengig av nivået på opptaket som spilles av. Dette gjelder også elektroniske instrumenter, de må spilles riktig for å høres høy ut. I Mastering brukes mange ulike teknikker for å øke trøkket. Et jevnt frekvensspekter er avgjørende i alle ledd. EQ er din venn i jakten på volumet!

Poenget med Mastering er god og jevn lyd gjennom et helt album. Et program kan ikke finne ut hva som høres bra ut på akkurat den låten som kjøres inn i det. Det kan i hvert fall ikke vite hvordan dette påvirker inntrykket av neste låt på albumet. Det kan ikke sies ofte nok: lydnivået settes med volumknotten! Hvor høyt det skal være er det brukeren selv som velger, ikke produsenten. Flatklemt eller ei, det blir ikke høyere enn brukeren ønsker å ha det. Sjansen for at det faktisk høres bedre ut etter et slikt program, eller en kjapp "Mastering" i Ozone/L2 er ganske så liten. Å trykke på bypass-knappen avslører ingenting i seg selv. Det høres alltid dårligere ut når volumet er lavere på bypass enn på prosess-signalet. Hjernen foretrekker alltid det høyeste signalet! Det er helt avgjørende å skru ned volumet på det prosesserte signalet slik at det er nøyaktig det samme som originalvolumet. Deretter gjøre hyppige sammenligninger. Sjekkes det frem og tilbake mellom disse, på samme volumet, kommer det frem om det faktisk skjer noe positivt med lyden, ikke bare at den blir høyere. Alle prosesserer innebærer en degradering av lyden. Det er alltid et spørsmål om den subjektive oppgraderingen veier opp for den objektive degraderingen.

Prosesser, digitale eller analoge, har destruktive egenskaper. Det skal mye til før de faktisk er verdt å bruke på den heilage lyden som er på den ferdige miksen. Det ødelegger stort sett for mye klarhet og definisjon. Med et godt anlegg bør det være tydelig at det meste som er mulig å finne på med en ferdig miks faktisk gjør saken værre enn det var! Er det ikke mulig å høre dette bør kanskje prosjeketet overlates til noen med bedre anlegg og ører trent for dette formålet.


Mastering kan oppsummeres i tre ting:

Uavhengige ører. Et av de viktigste elementene ved prosessen er å få en ny person inn i prosjektet. Etter å ha jobbet med noe en stund blir en fort blind ovenfor sin egen lyd. Derfor er det en grunnregel å ikke mastre sine egne produksjoner. Et sett godt trente ører med god kjennskap til et vidt spekter av musikk er gull verdt på dette stadiet.

Jevnt og kontrollert lydnivå og dynamikk i albumet, slik at brukeren slipper å bruke volumkontrollen underveis. Det dynamiske området, spranget fra de lave partiene til de høyeste lydene, tilpasses det endelige formålet. Fra et stort område for film og stue-lytting til et mindre område for uteliv og MP3 spillere. Låtene justeres i forhold til hverandre slik at begge deler er konsekvent gjennom albumet.

Bedre lyd! God Mastering poengterer kvaliteter i musikken på en annen måte enn musikerne, opptaks-ingeniørene, produsentene og mikserne kan gjøre. Det er siste sjansen til å finne og rette opp eventuelle feil og det er siste sjansen til å gjøre produksjonen enda et hakk bedre enn det var. Jevne ut frekvens-registeret, varme opp litt om lyden er steril og andre små subtile prosesser. For å gjøre dette trengs det ekstraordinært utstyr, anlegg og ører. De fleste prossesene er ekstemt subtile, med et høyt krav til presisjon som vanskelig kan oppnåes med et vanlig studio-oppsett. Ekstrem fokus på tekniske detaljer gir en så ren signal-gange som overhodet mulig for at den hellige ferdige miksen ikke skal lide under prosessene.


Det er også en side av igjen av saken som ikke er nevnt hittils. Det ordet Master faktisk betyr! Skru på lyden og sjekke resultatet på et ekstraordniært godt anlegg er ikke alt, det må uansett lages en endelig original klar til duplisering av trykkeriet. Ekstrem detalj-orientering gir best mulig konvertering fra høyoppløselig prosjekt fil, typisk 24 bit 96kHz, til det endelige mediet. Inngående kjennskap til produksjons-prosessen og sluttproduktet, som CD, vinyl og MP3, sørger for at masteren som overleveres til trykk, kutting eller nedlasting har riktig freksens-balanse, avpasset stereomengde og de korrekte tekniske parametrene. Vil du lage en teknisk riktig CD selv er 'redbook', 'disc at once, 'CD-text' og ''BLER' gode stikkord i søkemotoren.









All tekst og bilde på denne siden er (C) Andreas Nordenstam